Tømmerhus

Tømmerhus og deres produksjonsteknologier oppstod allerede i XI-tallet, men ble tatt i generell bruk i husbygging først i 1349, da kampen mot den sorte døden (pest), som hadde tatt over store Europadeler, var over.

Tradisjonelt ble to bygningstyper bygget i norske landsbyer:

Den første bygningstype – våningshus (Stove) ble brukt som hovedbygning og hadde enkel utforming med et stort sentralt rom, knyttet til maksimalt ett - to mindre rom. Sentralt midt i rommet fantes det ildsted. Røyken ble slippet ut gjennom hull i taket. Peisovn med skorstein ble innført i bygninger for første gang i midten av det 13. århundre, og fikk videre spredning først etter år 1600.

Den andre bygningstype var låve. Bygningens hovedoppgave var oppbevaring av høy og korn, mens under varme årstiden ble den brukt for sengeplass.

Norske tømmerhus – hvordan skiller de seg fra tømmerhus i andre kulturer?

Et raskt blikk på norske tømmerhus gir inntrykk at de ikke er annerledes enn, for eksempel, svenske eller russiske trehus. Kun ved mer grundig inspeksjon oppdager man betydelige nyanser i konstruksjonen, blant annet veggtilslutninger i tømmerteknikk utført i trapesform, noe som utelukker dannelse av sprekker. Under takets vekt (takkonstruksjon med sand/torv) blir byggehjørner godt forbindet.

Under byggeprosessen av tømmerhus var det nødvendig med forsiktig behandling og nøyaktighet slik at, for eksempel, hull under dører og vinduer var saget ut først ett år etter oppføring av bygningen da huset hadde krympet. Deretter ble sporene saget rundt inn på åpningsperimeteren, dermed å fortsette avsetting av byggingen med å eliminere potensielle tresprekker. Ser vi på de bygningene som er bevart ennå i dag, kan man bare prøve å gjette hvilke ferdigheter og kunnskap hadde håndverkerne for å beregne dybde, vinkel og andre nyanser i trapesformede hjørneforbindelser med tømmerdiameter på 35-70 cm. 

I flere århundre er trearkitekturen ikke påvirket av mye endringer. Strukturen er fortsatt sterk, bygningene er varme. Selvfølgelig har med årene ulike stiler dukket opp, blant annet reisverk, som dukket opp i Norge i det 18. århundre. Det var et gjennombrudd i bygging av tømmerhus og førte til redusert avsettingsprosess samt mindre byggekostnadene.

I dag er den mest kjente arkitektoniske stilen for tømmerhus dragestil, som startet sin utvikling i slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. Dragestil var en slags tilbakevending til opprinnelse, som mange kaller det – med viking-romantikken, smykker og ulike typer utskjæringer. Også i dag kan man i forskjellige landsdeler finne slike bygninger, som er dekorert med utskjæringer av drager og sjøormer. Mange av disse bygninger er bygget på solid steinfundament. I dag kan de som er interessert i norsk tømmerhusstiler se mange hus samlet i Trebyen, som ligger i Trondheim, samt et spesielt museum, som er hovedsakelig laget rundt norsk tømmerarkitektur i Asker. Også andre steder i Norge kan man for tiden se mer enn 200 tømmerhus, bygget fra 12-16 tallet.

Under 90m2	Fra 90m2 til 160m2	Over 160m2